Sosialisering

En av de jobbene som krever mest tid og tålmodighet av oss her på senteret er jobben med å sosialisere redde katter igjen. Noen ganger får vi inn katter som har levd så lenge ute eller har hatt det så dårlig i hjemmet sitt at de ikke stoler på mennesker i det hele tatt lenger. Dette er ikke villkatter, men katter som på et tidspunkt var vandt til mennesker, men som nå er blitt redde for oss.

Disse kattene reagerer som regel med frykt på at vi kommer inn i rommet og må gjerne ha god tid på å bli vandt til lydene og luktene av oss før vi får lov til å ta på dem. I de fleste tilfellene vi kan jobbe med her på senteret kryper de da sammen og prøver å trekke seg unna. I enkelte tilfeller kan vi få inn katter som reagerer med aggresjon og de er det så å si umulig å få trygge igjen.

Et godt eksempel på en slik katt er en vi har inne nå; Odin.

Du kan se en video av han ved å klikke HER.

Som det blir sagt i videoen er kroppsspråket hans typisk for en redd katt som ikke er aggressiv. Odin er de fleste her på senteret innom på et eller annet tidspunkt for å jobbe litt med, men hovedsakelig blir han hjulpet av sosialiseringsvaktene våre. Flotte mennesker som tar ekstra turer oppover når senteret er stille for å jobbe spesifikt med de redde kattene som trenger ekstra omsorg. Dette er rolige, dyktige, fine mennesker som donerer sin tid og sin omsorg for at disse dyrene skal få en sjanse til.

De redde kattene har gode muligheter til å bli koselige, sosiale og trivelige dyr når de bare får tid på seg. Vi har mange solskinnshistorier vi som jobber her, som blir med oss lenge etter at katten har flyttet.

Før jeg begynte å jobbe på dyrebeskyttelsen var jeg selv og adopterte to katter der. Den ene var en selvsikker, vimsete, liten hunnkatt og den andre var en stor, redd hannkatt som tilfeldigvis var faren hennes.

10497395_10152261661446969_5716751685295507763_o.jpg

De ble hetende Mimi (til venstre i bildet) og Bror (til høyre). Bror holdt til under sofaen, under senga og inni klesskapet mitt lenge fordi han var redd og utrygg på meg som menneske. Etter lang tid med ro, sakte tilnærming, god mat og stadig mer kos ble Bror en finfin pus som dilter etter meg hvor enn jeg er og som elsker kos og livets late dager. Han har blitt den mest spesielle katten jeg noengang har hatt (i en lang rekke katter) som oppfører seg mer som en hund rundt meg enn en katt. Dette er den fine gevinsten med å ta til seg redde katter. Gir du dem den roen, tiden og omsorgen de trenger kan du få en fantastisk nydelig katt tilbake som vil være med deg til sine dagers ende.

13043797_10153473425766969_2482294328917513242_n

 

 

 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s