Når vi må gi opp

Noen ganger, uansett hvor mye vi skulle ønske at det ikke var sånn, må vi la katter slippe. Om dyrelegen kommer hit eller vi drar dit varierer, men for noen katter stopper reisen sammen med en eller flere av oss som jobber her. Det er ikke en lett avgjørelse å ta for oss, men noen ganger må det bli sånn. Dette er noe vi har mottatt kritikk for og noe folk misliker sterkt, så her vil jeg prøve å forklare i hvilke tilfeller den avgjørelsen kan bli tatt.

I USA og andre steder i verden er det mange som skryter fælt av «no-kill shelters» eller herberger for dyr som ikke avliver, uansett. Dette høres jo flott ut, ingen liker jo å levere dyr inn der de risikerer å bli avlivet, men det er praktisk umulig for oss å gjennomføre. Hvorfor? Fordi vi har en rekke katter hvert år som kommer inn med uhelbredelige, degenererende sykdommer som er smittsomme. Fordi vi får inn en rekke katter som er ville, kjempe aggressive og som skaper kaos blant de andre kattene og gjør dem mindre trygge. Samtlige av oss her nekter å se sitte og se på at katter sakte dør av pest eller FIV og velger heller da å la dem slippe. Andre sykdommer som kan oppstå, som vi rett og slett ikke kan gjøre noe med sånn som vi har det, er sterk diabetes, nyresvikt, leversvikt og alvorlig grønn stær (fordi det er smertefullt).

Noen av disse sykdommen kunne man muligens behandlet med veldig mye tid og veldig mye penger, penger er det stadig for lite av og tid enda mindre ettersom alle de som jobber her frivillig har andre jobber ved siden av, men i beste tilfelle kunne vi bare skvist noen ekstra slitsomme og vonde måneder ut av dem. Vi foretrekker da at de får noen gode dager eller uker her hos oss med god mat og kos før de får slippe.

Når det kommer til veldig ville og aggressive katter har det blitt nevnt her på bloggen før, men det kan nevnes igjen. Hvis kattene er så aggressive at de angriper bur, vegger og tak for å få tak i oss så er det ikke noe vi kan gjøre. Vi gir dem gjerne litt tid for å se om de roer seg etter hvert, men ikke alle viser tegn til forbedring. Disse kattene kan vi ikke med god samvittighet sende i fosterhjem, i hvert fall ikke uten å få lange legevaktregninger i retur, og de kan ikke bli boende her med andre katter som de skremmer vettet av og ødelegger roen for. Den plassen de da blir sittende på er en plass som en annen, sliten og redd pus går glipp av. Vi må understreke at redde katter som ikke er aggressive blir jobbet med i det lange og det brede, sendt i fosterhjem og rehabilitert til beste evne. Det er kun de som er voldsomt aggressive som vi gir opp på når vi ikke ser forbedring.

Til syvende og sist gjør vi vårt absolutt beste for alle kattene som kommer inn hit, men vi er begrenset av vår økonomi, som er totalt basert på donasjoner og gaver, og hvor mange frivillige vi har. Vi kan ikke hamstre uadopterbare katter her i flere år fordi vi har begrensninger på hvor mange katter vi kan ha her fra Mattilsynet og hvor mange katter vi kan stappe inn i samme hus uten at det skal gå til helvete, for å si det på godt norsk.

Det er allikevel viktig å understreke at det er veldig få katter som faktisk blir avlivet hos oss! De fleste lever i sus og dus her eller der til alderen henter dem igjen. Heldigvis! 

Hva kan du gjøre? Meld deg som frivillig, gi oss grasrotandelen når du tipper, doner penger til oss når du kan (du kan for eksempel fjernadoptere, der du gir oss så mye du kan i måneden og får et bevis på en katt som du kan følge med på tilbake) og vær snille og forståelsesfulle for at vi er mennesker med et brennende ønske om å gjøre det beste for dyrene som havner hos oss.

 

Kattungesesongen

Like sikkert som veiavgiften kommer også kattungesesongen i år. Den tiden av året der både dyrenes hjelpesenter og fosterhjemmene er så fulle av kattene så å si henger ned fra taklampene. Hvem er disse kattungene? Det er de som blir født ute av en usterilisert mor som har møtt på en ukastrert far. Er vi heldige har hverken mor eller far sykdommer, men det viser seg ganske ofte at de har smittet sine små med et eller annet. I noen tilfeller ting vi kan behandle, i andre tilfeller ting de vil dø av. Hvert år ser vi kattunger dø av kattepest, for eksempel. (Vaksiner kattene deres!)

18073404_10154380966961969_2027542257_n

(Fra fjorårets runde med kattunger, denne likte å sove oppå kopimaskinen på kontoret).

De kattungene som ikke er uhelbredelig syke blir enten sendt i fosterhjem eller forblir på senteret vårt til noen adopterer dem. I mange tilfeller er dette nydelige små kattunger som kan bli til fantastiske katter når de vokser opp. Problemet er når vi får inn kattunger som har rukket å bli noen måneder gamle. En skulle kanskje tro at det mest problematiske var å få inn nesten nyfødte kattunger som må flaskes opp eller settes i fosterhjem med en mor, men de kan vi i det minste hjelpe. Det er mye verre med de kattungene som folk har sett på springe rundt ute og latt dem være fordi det er gøy å ha dem der helt til de begynner å bli store og «masete». Disse kattungene har da blitt oppdratt ute, som regel uten menneskelig kontakt av en småvill eller helt vill mor. DE vil aldri få samme tilliten til et menneske som en kattunge oppdratt inne vil få. Vi kan gjøre vårt beste med dem i flere måneder og sende dem i de beste fosterhjemmene, men i flere tilfeller blir de aldri tamme og aldri trygge på menneske rundt dem.

Derfor kommer vi her med noen gyldne regler for hva dere skal gjøre hvis dere oppdager hjemløse kattunger ute.

  1. La dem være i fred, ikke skrem dem. Dette er spesielt viktig med nyfødte kattunger, for hvis mor blir skremt kan hun enten flytte dem eller forlate dem. Flytter hun dem er det stor sjanse for at vi ikke finner dem igjen og forlater hun dem kan ungene fort fryse eller sulte i hjel.
  2. Meld de inn så tidlig som mulig. Er dere i tvil så ring oss og spør hva vi syns.
  3. Få dem inn til dyrebeskyttelsen så tidlig så mulig så vi kan starte prosessen med å sosialisere dem og gjøre dem vant til mennesker. Ikke la dem gå ute mens de er små, dette er den tiden det er viktigst å sosialisere dem.

18072414_10154380967686969_1330548649_n

Disse to fikk vi begge inn i løpet av fjoråret. Den bakerste måtte barberes ettersom hele pelsen bare var en stor vond floke og så bo i flere fosterhjem for å sosialiseres. I dag har han et godt hjem og trives fordi fosterhjemmene gjorde en fantastisk innsats for han.

Han forreste levde i sentrum av en by og mistet begge søsknene sine ute, påkjørsler, før han ble rapportert til oss. Vi prøvde i flere omganger og med flere forskjellige teknikker å gjøre han tam og trygg, men han var miserabel. Til slutt lot vi han slippe. Dette er kjempe trist for alle oss som har jobbet med han, men vi tar dette valget når vi anser at katten ikke har det bra. Hadde dere sett hvor skrekkslagen han var tror jeg ikke noen hadde kritisert oss for det valget.

Alt i alt går vi en hyggelig, morsom og trist periode i møte. Vi kommer til å se mange skjønne kattunger, ha mange fine kose- og leke-stunder og så se en del tragedier. Syke kattunger som dør som aldri fikk en sjanse. Vi ber på våre knær igjen og igjen om at dere vaksinerer, kastrerer og ID-chipper kattene deres, så kan vi slippe så mange tragedier neste år.

Kastrering og ID-chipping

(Før vi begynner må jeg understreke at kastrering her også betyr sterilisering).

Vi får ofte spørsmål (og noen ganger kjeft) fra folk som lurer på om kastrering strengt talt er nødvendig. Er ikke dette å ødelegge for kattens naturlige drifter og formeringsbehov, spør de seg. Joda, det er det. Akkurat som det å medisinsk sterilisere mennesker forstyrrer vårt naturlige formeringsbehov. Men allikevel velger mange mennesker å gjøre dette, i hvert fall i perioder. Hadde det vært slik at menneske menn fløy rundt i full fyr stappfulle av sykdommer, angrep, voldtok og satte unger på alle kvinnfolka tror jeg veldig mange hadde valgt å sterilisere seg permanent. Den avgjørelsen kan ikke katter ta, selv om det stort sett er det som skjer med dem i naturen. Dette høres drøyt ut, tenker du sikkert nå. Ja vel, da vil jeg stille deg spørsmålet: har du noen gang sett katter parre seg ute i det fri? Hvis ikke; se et par videoer og kom tilbake til denne teksten en gang til og se om du ikke har ombestemt deg.

Uansett, dette blir mer synsing. Det vi helt håndfast kan si er at kastrerte katter lever lenger. De er friskere. De slåss mindre og får færre skader i løpet av livet. De har mye mindre sjanse for å dra på seg sykdom og de blir ofte mer hjemmekjære. Dette høres ikke galt ut foreløbig, gjør det det? Tar ikke vi mennesker valg hele tiden som skal sørge for at vi lever lengre, får mindre skader og slipper unna sykdom?

Det er den ene siden av saken. Den andre er den massive mengden kattunger en katt kan skape i sitt lokalmiljø. Har katten et hjem er forhåpentligvis eieren fornuftig nok til å finne gode hjem til kattungene der den nye eieren lover å kastrere, sterilisere og chippe, men er det ikke en fornuftig eier kan mye rart skje med disse kattungene. Historier av kattunger som blir drept eller gitt bort som mat til reptiler er enda ikke et fjernt minne fra en svunnen tid. De færreste privatpersoner velger å omplassere kattunger via oss da de selv i så fall må betale dyrelegeregningen fordi vi ikke har budsjett til å ta regningene til andre enn hjemløse dyr. Vi har blitt truet med at de da skal skyte kattungene eller drukne dem eller et eller annet over telefonen, men det kan vi dessverre ikke gjøre noe med. Vårt vanlige svar da er «det får du ta på din samvittighet.» Rett og slett fordi vi MÅ bruke de pengene vi har på de som ikke har hjem.

«Kastrerer ikke de fleste kattene sine nå da? Det kan da umulig være et problem lenger?» undrer du kanskje. En skulle kanskje tro det, men du kan regne med at årets bølge med kattunger kommer i år også, like sikkert som skatteoppgjøret (på nesten samme tid også!) Vi vil ha Karistua vår full av kattunger og fosterhjem i full galopp gjennom sommeren og utover høsten.

17760488_10154969828551368_780159180_n.jpg

Hvis ikke bedre helse, lengre liv og mindre stress er grunn nok for å kastrere katten bør du kanskje spørre deg selv om det er kattens beste du tenker på eller din egen lommebok eller eget ønske om kattunger i huset.

«Hva så med ID-chipping? Hvis katta er kastrert og holder seg mer hjemme er vel ikke det noe stress?» Vi kan alle her på senteret si at ID-chipping har sørget for mange flere gjenforeninger enn noe annet noen gang har gjort. Både vi og dyrelegen har chip-lesere, hvilket betyr at vi umiddelbart kan sjekke om katten som har blitt tatt med inn av en finner har en eier et eller annet sted. Nummeret på chippen kan vi plotte rett inn i dyreidentitet.no og der står adresse, navn og telefonnummer på eieren. Det er en genial løsning! Om det så er at katten har vært på vandring, har blitt skremt vekk eller kidnappet (ikke at det skjer ofte) blir ID-chippen med dem. Skulle uhellet være ute og pus bli påkjørt kan man også da få klar melding om hva som har skjedd med pelsballen, i stedet for å gå rundt å lure. En slik chip gjør også jobben mye enklere for oss hvis vi kommer til et sted med mange hjemløse katter og et menneske som sier «å, men en av dem er mine. Den svarte.» Også er det ti svarte katter der. Ja, det har skjedd.

Så folkens, vær så snill, kastrer og ID-chip. Både for kattens del, vår del og din egen.

Samarbeidspartnere

Vi kommer oss ikke langt som frivillig organisasjon uten statlig støtte uten samarbeid og god støtte fra andre. Ikke bare frivillige enkeltpersoner, men også vår trofaste huslege og noen ganger også andre som kan gi litt støtte her og der.

Vår venn i nøden som alltid stiller opp for kattene, enten det er hos dem eller hos oss, er Tønsberg Dyreklinikk. Dyrelege Tanum stiller opp flere ganger i måneden på dyrenes hjelpesenter for å sterilisere, kastrere, vaksinere og kanskje barbere katter her, så de slipper å ta turen dit. I tillegg til dette, ettersom det er grenser for hvor mange katter han rekker over på i løpet av en dag, drar noen av oss stadig dit for å få sjekka nye katter, eller gamle som trenger en sjekk av diverse grunner. Takket være dette samarbeidet og det faktum at vi får reduserte priser kan vi hjelpe så mange katter så godt som vi gjør. Vi kan av erfaring si at ikke alle dyreleger er villige til å stille opp så mye og donere tid og alt annet de gir til så gode priser.

I tillegg til dette faste samarbeidet får vi støtte fra butikker som velger å ha innsamlingsbøsser fra oss på diskene sine, hvilket vi setter veldig pris på (send oss gjerne beskjed på Facebook hvis dere kunne tenke dere en slik bøsse også!) og butikker som donerer matsekker, plastposer (til all kattesanda) og annet vi måtte ha bruk for. Vi har heldigvis en tøff dame her på senteret som kjenner mange og ikke er redd for å spørre, så her kan det dukke opp donerte ting fra både den ene og den andre butikken som vil støtte oss litt.

Men de største samarbeidspartnerne våre er dere som kommer hit og adopterer! Utallige katter har gjennom årene fått hjem og det setter vi så utrolig mye pris på. Bilder og videoer fra en gang redde, slitne og hjemløse katter som koser seg i sine foralltid hjem er noe av det beste vi vet!

I tillegg til dette har vi jo mange som donerer penger til oss månedlig eller gir oss grasrotandelen via norsk tipping, hvilket er fantastisk. (Vi oppfordrer dere til å gamble så mye som mulig, for vår skyld!) Det er også mange av de som leverer katter til oss som velger å donere penger og utstyr, hvilket er supert.

Alt i alt er det mange hjul i gang for å få dette stedet til å gå rundt, men takket være innsatsen til våre frivillige og gavmildheten til veterinæren, bedrifter og privatpersoner så går vi rundt og rundt fra år til år!

Sosialisering

En av de jobbene som krever mest tid og tålmodighet av oss her på senteret er jobben med å sosialisere redde katter igjen. Noen ganger får vi inn katter som har levd så lenge ute eller har hatt det så dårlig i hjemmet sitt at de ikke stoler på mennesker i det hele tatt lenger. Dette er ikke villkatter, men katter som på et tidspunkt var vandt til mennesker, men som nå er blitt redde for oss.

Disse kattene reagerer som regel med frykt på at vi kommer inn i rommet og må gjerne ha god tid på å bli vandt til lydene og luktene av oss før vi får lov til å ta på dem. I de fleste tilfellene vi kan jobbe med her på senteret kryper de da sammen og prøver å trekke seg unna. I enkelte tilfeller kan vi få inn katter som reagerer med aggresjon og de er det så å si umulig å få trygge igjen.

Et godt eksempel på en slik katt er en vi har inne nå; Odin.

Du kan se en video av han ved å klikke HER.

Som det blir sagt i videoen er kroppsspråket hans typisk for en redd katt som ikke er aggressiv. Odin er de fleste her på senteret innom på et eller annet tidspunkt for å jobbe litt med, men hovedsakelig blir han hjulpet av sosialiseringsvaktene våre. Flotte mennesker som tar ekstra turer oppover når senteret er stille for å jobbe spesifikt med de redde kattene som trenger ekstra omsorg. Dette er rolige, dyktige, fine mennesker som donerer sin tid og sin omsorg for at disse dyrene skal få en sjanse til.

De redde kattene har gode muligheter til å bli koselige, sosiale og trivelige dyr når de bare får tid på seg. Vi har mange solskinnshistorier vi som jobber her, som blir med oss lenge etter at katten har flyttet.

Før jeg begynte å jobbe på dyrebeskyttelsen var jeg selv og adopterte to katter der. Den ene var en selvsikker, vimsete, liten hunnkatt og den andre var en stor, redd hannkatt som tilfeldigvis var faren hennes.

10497395_10152261661446969_5716751685295507763_o.jpg

De ble hetende Mimi (til venstre i bildet) og Bror (til høyre). Bror holdt til under sofaen, under senga og inni klesskapet mitt lenge fordi han var redd og utrygg på meg som menneske. Etter lang tid med ro, sakte tilnærming, god mat og stadig mer kos ble Bror en finfin pus som dilter etter meg hvor enn jeg er og som elsker kos og livets late dager. Han har blitt den mest spesielle katten jeg noengang har hatt (i en lang rekke katter) som oppfører seg mer som en hund rundt meg enn en katt. Dette er den fine gevinsten med å ta til seg redde katter. Gir du dem den roen, tiden og omsorgen de trenger kan du få en fantastisk nydelig katt tilbake som vil være med deg til sine dagers ende.

13043797_10153473425766969_2482294328917513242_n

 

 

 

 

FAQ – ofte stilte spørsmål og svar

På dyrebeskyttelsen får vi mange spørsmål fra folk som lurer på mye av det samme. Her vil dere finne ofte stilte spørsmål og hva svarene våre på de spørsmålene stort sett er.

  1. Hvordan går man fram for å adoptere en katt hos dere?

Hvis man ønsker å adoptere en katt via dyrebeskyttelsen Tønsberg-Horten må man følge visse krav vi har. For det første adopterer vi aldri ut via telefonen. Hvis du har sett bilde av en katt du faller for på vår Facebook side eller lignende vil vi at du besøker oss og ser om du kommer overens med katten før du eventuelt kan adoptere eller reservere. Dere kan besøke oss i telefonvakt tiden mandag og torsdag fra 18:00 – 20:30.

Hvis du da finner ut at dette er katten for deg og du har alt klart for å ha en katt i hus gjenstår det å fylle ut en kontrakt. Her skriver du under på at du vil sørge for godt kattestel, godt fòr, jevnlig dyrlegesjekk og at du vil levere katten tilbake til oss hvis det skjer ting som gjør at du ikke kan beholde den. Når det er i orden gjenstår det å betale adopsjonsgebyret på 1000kr.

 

  1. Hvorfor koster det 1000kr å adoptere en katt?

For det første er dyrebeskyttelsen en veldedig organisasjon. Ingen av oss som jobber der får betalt og alle pengene vi får inn går til å hjelpe dyrene. Pengene vi får er donasjoner, grasrotandeler og gaver. Vi har ingen statlig støtte. De 1000kr du betaler for å adoptere en katt dekker derfor våre utgifter til dyrlege og stell. Det er ingenting her som går til noens lommebok.

 

  1. Hva slags behandling har kattene fått av dyrlege og hvorfor?

Alle kattene som skal være hos oss kastreres/steriliseres, vaksineres og ID-chippes. Hvorfor vi kastrerer alle er muligens innlysende siden kattene går sammen, men det er altså for å unngå flere kattunger og at hannkattene skal bli territorielle og aggressive. Alle kattene blir også vaksinert for å unngå smitte på senteret i form av kattepest, katte HIV (FIV) og andre ufine kjønnssykdommer du ikke visste at katten kunne få! I tillegg ID-chipper vi (en liten databrikke dyrlegen setter i nakken til pus med sprøyte) i tilfelle uhellet skulle være ute og pus stikker av. Da vil dyrleger kunne lese chippen og se hvor katten hører til, ettersom eiers (eller vår) adresse og telefonnummer lagres i chippen. Denne registreres om på ny eier når pus blir adoptert.

I tillegg til dette får kattene som regel ormekur, siden det er veldig vanlig at hjemløse katter har orm i magen etter å ha spist mye rart ute. Dette får de jevnlig på senteret. Noen katter må også behandles for midd (små kryp i ørene deres som klør infernalsk) og andre lidelser som øyebetennelser, fjerning av store floker i lang pels ol.

Alt dette får vi til takket være glimrende innsats og supert samarbeid med Tønsberg dyreklinikk, frivillige medisinvakter og alle andre som har ekstra omsorg for de syke og de nyankomne som gjerne er redde og forvirret.

 

  1. Når blir ID-chippen registrert på meg som ny eier?

Vi har en på senteret som iherdig retter på ID-chippene og setter den over på ny eier veldig raskt etter adopsjon, men noe av dette skjer også utenfor våre vegger. Dette må omstilles på dyreidentitet sine sider og det kan ta lengre tid. Det skjer så fort som mulig!

 

  1. Har dere kattunger?

Dette spørsmålet får vi stort sett hele året og svaret er ofte «nei». Katter er som mange andre dyr, de vil ikke ha kattunger når det er kaldt ute. Da kan det være vanskelig nok å fø seg selv, for ikke å snakke om en haug med små pelsballer. Derfor begynner de gjerne ikke å kauke etter en beiler før på våren og den store kattungesesongen er derfor på sommeren. Det kommer gjerne noen kull tidlig på høsten også, men det er veldig sjeldent vi har kattunger inne når høsten slår ut for fullt.

Dette er ikke noe vi bestemmer, dette må vi ta ettersom når vi får beskjed om hjemløse kattunger eller gravide hunnkatter. Vi avler IKKE kattunger på senteret selv.

 

  1. Hva slags katter har dere?

Det enkle svaret er: vi har litt av alt. Hvis du er på jakt etter en renraset katt med stamtavle er ikke dette stedet for deg, men det meste annet kan vi tilby. Hunnkatter, hannkatter, store katter, små katter, redde katter, tøffe katter, kose katter og noe uforutsigbare katter. Vi har de med lang pels og de veldig korthårede. Vi har en uten hale og noen med veldig lang hale. Vi har gode gamle koseklumper og unge sprettballer. Vi kan som regel ikke gi utfyllende opplysning om alder eller kattens historie da de ikke blir levert til oss med dåpsattest og dagbok, men vi kan si mye om kattens lynne og atferd!

 

  1. Hva trenger en katt i et hjem?

Det er noe utstyr du burde ha på plass før du adopterer en katt. Mat- og vann- skål er selvfølgelig viktig, men utover det er det viktig med kattedo og god sand. Uansett om du tenker at katten kommer til å gå på do ute er det veldig viktig å ha en kattedo inne, i tilfelle det skjer noe ute som gjør pus usikker og fordi kattene fra oss er vandt til det. Det er bedre å ha en do stående i tilfelle noe skulle skje, enn å ikke ha det når noe skjer. For øvrig anbefaler vi veldig klorebrett så de kan «stelle neglene» sine og noen leker de kan farte rundt med. Seng og slikt finner de som regel ut av selv. De sover litt der de vil.

Annet enn dette må de ha kjærlighet, trygghet og omsorg i sitt nye hjem, hvilket vi stort sett opplever at dere fantastiske mennesker som adopterer via oss klarer å gi!

 

  1. Hva slags oppfølging får vi av dyrebeskyttelsen?

Når pus er adoptert ut vil den fremdeles eksistere i våre registere og ikke minst minner. Skjer det noe eller har dere spørsmål så kan dere alltid ta kontakt med oss, enten på Facebook i innboksen der eller via telefon i åpningstidene våre, og vi vil svare dere til beste evne. I tillegg får dere livstidsgaranti på katten, hvilket vil si at vi alltid tar dem tilbake hvis det skulle skje endringer i livssituasjonen som gjør at dere ikke kan beholde pus. Skjer dette innen de første 3 månedene av adopsjon er det også mulig å få pengene tilbake. Katter som ikke kan beholdes lenger SKAL tilbake til oss, ikke adopteres videre via dere selv. Vi vil vite hvor våre puser ender opp og at de har det bra der!

 

  1. Hva skjer når dere får inn en hjemløs katt?

Med mindre katten trenger akutt hjelp tar vi ikke inn katter før de er annonsert på sosialemedier og gjerne i nærområdet, så en eventuell eier har tid til å melde seg. Hvis ingen melder seg blir pus tatt inn på senteret og satt på enerom til han eller hun blir kastrert/sterilisert, ID-chippet og vaksinert. Vaksinene skal også ha to uker på seg til å funke og luke ut eventuell sykdom før pus får gå ut blant de andre. Vi lar ingen ubehandla katter gå fritt på senteret, så dette skjer så fort som overhode mulig, mange ganger på dagen pus blir tatt inn. Etter dette lar vi pus akklimatisere seg til livet på senteret før den får gå fritt blant de andre og kose seg, så sant den har lynne til det. Noen kranglefanter blir boende på enerom til de blir adoptert eller havner i fosterhjem.

 

  1. Hva skjer med kattene som ikke blir adoptert?

Mange er redde for at vi avliver friske katter som ikke får hjem. Dette gjør vi IKKE. Friske katter som ikke blir adoptert av ymse grunner (alder, utseende, etc), får være på senteret til de blir adoptert eller til de faller fra av naturlige årsaker. Vi har en hel gjeng med «oppekatter» som er permanente beboere hos oss av diverse grunner som lever livets glade dager bortskjemt på fisk og annet godt.

 

  1. Kan jeg rapportere omsorgssvikt eller mishandling til dere?

Vi får noen ganger telefoner av mennesker som har sett dyr i tilstander de er bekymret over hjemme hos sine eiere. I mange tilfeller skulle vi gjerne dratt ut i korstog og reddet dyr fra vanskjøtsel, men det kan vi ikke gjøre. Vi har ingen autoritet til å gripe inn i privathjem eller med privateide dyr, så dette er ting som må meldes til mattilsynet. Ser du mishandla dyr så ta kontakt med dem, så tar de kanskje kontakt med oss hvis de mener det er noe vi kan bistå med. Altså, RING MATTILSYNET ved mistanke om omsorgssvikt.

 

  1. Jeg har en katt fra før av, burde da katt nummer to være hann eller hunn?

Dette er det ingen fasitsvar på. Det beste er å gå etter personligheten til din egen katt og personlighetene til kattene på senteret. Det har gjerne å gjøre med dominante eller underlegne katter å gjøre og også hvor godt katter i det hele tatt liker andre katter. Liker ikke katten din andre katter i det hele tatt er det ikke sikkert at en katt til er det lureste?

 

  1. Hvorfor står det på bildene av noen katter at de ikke går med små barn?

Veldig mange dyr hos oss er engstelige eller redde og spesielt rundt høye lyder og uforutsigbare situasjoner. Noen barn er veldig kattevante og rolige og da trenger ikke det å være noe problem, men det er jo ingen hemmelighet at det fort kan bli litt spetakkel og løping med barn i huset og da er det ikke alle katter som kan være der. De forsvinner da gjerne under en benk og blir der. De som har hatt veldig tøffe liv vil gjerne «pensjonere» seg til en rolig tilværelse med et par gode fang å sove på uten for mye bråk rundt. Vi kan også ha noen «humørsyke» katter på senteret som kan være irritable hvis de blir klappet feil eller tatt på steder de ikke liker og det er noe som kan være vanskelig for barna å skjønne. Vi vil ikke ha klorte barn på døra!

 

  1. Hva gjør jeg som har adoptert en katt som ikke funker i hjemmet?

Man skal være veldig sikker før man adopterer en katt, er du i tvil så tenk mer over det og ta litt lengre tid på avgjørelsen. Når det er sagt kan det fortsatt hende at selv om menneskene har bestemt seg så finner ikke katten seg til rette i sitt nye hjem eller misliker dyr som bor der fra før av. Det er viktig å gi katten tid til å finne ut av sine nye omgivelser, men hvis det viser seg at det ikke går etter flere uker med forsøk så kan dere komme tilbake med den. Har det gått mindre enn tre måneder kan dere forsøke med en annen katt eller få pengene tilbake.

Vi håper dette er hjelpsomt. Har dere eventuelt andre spørsmål, kanskje spesifikke spørsmål om en gitt situasjon eller en spesiell katt, ta gjerne kontakt med oss i innboksen vår på Facebook eller på telefon i våre åpningstider 🙂 

Velkommen til Pauliveien 190!

Her kan dere få et lite innblikk i senteret vårt og hvor du kan finne hva. Klikk dere inn på videoer og les under bilder! (Videoene finner dere ved å klikke på setningene/ordene/navnene som er streket under)

Velkommen til Pauliveien 190

Som dere kan se i videoen over består eiendommen av to hus og en garasje. Garasjen er overfylt av kattesand, transportbur, fangstfeller og alt mulig annet. Det røde huset er det vi kaller hovedhuset der de ferdigbehandlede kattene blir plassert, klare for informasjon. Det grå/hvite huset er for de nyankomne, ubehandlede kattene som vetrinæren ikke har rukket å behandle enda.

Hovedhuset

 I hovedhuset holder brorparten av kattene seg i kjelleren, der det er stappfullt av mat, vann, kattemøbler, leker og alt mulig annet de kunne få lyst til å holde på med. I tillegg har de også mulighet til å gå ut i inngjerte luftegårder der de kan lufte seg litt og studere omgivelsene sine fra monterte kattetrapper og leker. Noen puser som er dårlige eller veldig engstelige sitter på enerom til de er klare for noe annet.

17197923_10154268412451969_241294913_n

På veggen henger en oppslagstavle med navn og informasjon om alle kattene som er til adopsjon via oss. De rosa lappene er til jentepusene og de blå til guttepusene 🙂

17197902_10154268414031969_64544839_n

Her ser vi Oliver, Gråtassen og Trixie (gjemmer seg nederst) i kjent pyramidemønster! En liten video med informasjon om den enkelte kan du se ved å klikke på navnene deres under.

Oliver

Gråtassen

Trixie

Vil du hjelpe oss å hjelpe dyrene? Finn mer informasjon om hvordan på vår hjemmeside

Takk for at du tok turen innom! 🙂